Den ene katten min, Pip, har også alltid vært redd. Vi fikk henne da hun var 11 uker, og eieren sa hun hadde vært slik fra fødselen. Vi hadde en katt fra før som var ca. 1 år, og de to ble venner raskt, men mennesker var veldig skumle.
Hun ble tryggere på oss også etterhvert, men er fortsatt, etter 9 år, ganske nervøs. Det virker som hun er mest redd når vi er oppreiste og i bevegelse, når vi sitter eller ligger kan hun være veldig kosete, men skvetter unna hvis vi gjør skarpe bevegelser. Hun oppsøker oss også for kos, stiller seg bak stolen jeg sitter på og mjauer, men holder seg gjerne på en armlengdes avstand.
Hun har derimot aldri blitt trygg på andre mennesker, og jeg tror knapt noen gjester på besøk har sett henne. Hun løper og gjemmer seg så snart det kommer noen.
Jeg har uansett aldri angret på at hun fikk flytte inn til oss, hun er en veldig trivelig katt selv om hun aldri ble en vanlig kosekatt. Jeg har ikke inntrykk av at hun mistrives som katt, hun er ute og fanger mus om sommeren, og holder seg mest inne om vinteren, som de andre kattene. Hun er leken, men setter klare grenser for de yngre kattene hvis de blir for nærgående
Hun ble forresten kastrert da hun var rundt 8 mnd uten at det gjorde henne tryggere. Å avlive katten synes jeg er vel drastisk. Hvis du helst vil ha to kosekatter (som jeg har full forståelse for) er det kanske noen andre som kan ta vare på henne?
Har du mye tålmodlighet, og lærer katten å kjenne slik at du vet hva som skremmer den, og hva som er ok, kan du få en god venn selv om den ikke blir som en "vanlig" katt (hva nå det egentlig er). Jeg har 5 innekatter og de har alle helt forskjellig personlighet. Alle liker kos, men kun på sine premisser, og bare to av de legger seg på fanget mitt...
Lykke til!
Pip og Mjau fanger regndråper--
Hypathia
Skygg/rädd kisse, vad göra ?
28-12-2009, 13:06
