Jeg har drevet med jordekke (mulching, täckodling) i mange, mange år - siden 80-tallet. Folk som går forbi, har sett litt rart på meg, men jeg har fortsatt. Før jeg fikk gressklipper med oppsamler tigget jeg gresset til naboen og de var bare glade for å bli bli kvitt det. Jeg elsker jord, lukta av jord, duften av muld full av mikroorganismer og liv og jeg bor på hard leirejord. Under mitt dekke av gressklipp myldrer det av metemark og mikroliv. Det er herlg. Jeg har ikke noe åpen svart jord på sommeren. Inntil rader med nysådde frø legger jeg en rad med gressavklipp, under busker, på bedene. På pryd-bed inntil gangveien langs hagen min legger jeg litt finkornet bark over gresssavklippet, så ser det penere ut for de som går forbi.
Jeg begynner på våren med noen få cm gressavklipp på den svarte jorda - for å sette igang prosessen til mikroorganismene, neste gang jeg har gressav klipp å legge på legger jeg på myyye - og så må jeg fylle på gjennom sommeren etterhvert som gressavklippet blir til jord.
Overtalte min nabo om å gjøre det samme - hun så jo at når hennes bed var hard, tørr, sprukken leire (som et uttørret elvefar) i mai, så var min jord (under dekket av gressavklipp) svart, nydelig, løs jord.
--------------------
Hilsen Lene fra sør-øst i Norge. ----------------------------- Planter blir kompost blir liv blir min hage. Mitt album
|